Kompensasjon til pelsdyrbøndene
Et uverdig spill
I går ble det kjent at regjeringen og Fremskrittspartiet har inngått et forlik som sikrer pelsdyrbøndene noe som ser ut som en kompensasjon de kan leve med.
Dette skjer etter at næringa sjøl, Senterpartiet og etter hvert Arbeiderpartiet, i lang tid har påpekt at erstatningen etter yrkesforbudet må dekke faktiske kostnader og inntektstap.
Dette er selvsagt svær gledelig for de som har vært omfattet av yrkesforbudet. Et yrkesforbud vedtatt av den borgerlige regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre under hestehandlingen om ny regjeringsplattform på Jeløya 2018.
Erstatning for yrkesforbud
Erstatningen skal ytes etter det som omtales som et «ekspropriasjonsartet inngrep».
Pelsdyrbøndene har vært utsatt for et uverdig spill i denne saken. Regjeringen har i realiteten innført et yrkesforbud, uten å ville gi noe i nærheten av full økonomisk kompensasjon. De har blitt drevet fra skanse til skanse. Den første modellen for erstatning hadde en ramme på 365 millioner kroner. Senere ble den hevet til 500 millioner kroner, siste utspill før gårsdagens forlik var en ramme på 850 millioner kroner.
Vedtaket om yrkesforbud for pelsdyrbøndene som fulgte som følge av regjeringsplattformen i 2018 er et sjeldent og ekstremt sterkt politisk vedtak. Forrige gang det samme skjedde var i 1912.
Regjeringen har blitt drevet fra skanse til skanse i denne saken. Foran seg har de skjøvet en yrkesgruppe som ble forespeilet ruin etter Venstre sitt forslag om yrkesforbud.
At Fremskrittspartiet etter å ha forlatt regjeringen som vedtok avviklingen av pelsdyrnæringen, nå havner på samme erstatningsmodell som næringa sjøl og Senterpartiet hele tiden har fremmet, er en historie for seg.
På overtid har den uverdige saken om avvikling av pelsdyrnæringa funnet en løsning som ser ut til å gi pelsdyrbøndene en rimelig kompensasjon i kjølvannet av yrkesforbudet.
Konsesjonsloven utfordres!
KONSESJONSLOVEN UTFORDRES!
To eiendomsoverdragelser i Hedmark har i 2019 vakt stor oppmerksomhet.
Staur gård i Stange ble solgt til priser som er vanskelig å forstå, og etter prosesser som synes ikke å følge «boka».
Ingen av eierskiftene har så langt vært inne til konsesjonsbehandling.
Litt om saken
Staur gård:
Staur gård ble taksert til kr 44 millioner. Salgssummen ble imidlertid kr 61 millioner, kr 17 millioner over takst!
Salget er i skrivende stund ikke konsesjonsbehandlet.
De fleste takstmenn vil ved takst av en så spesiell eiendom som Staur tross alt er, ha i bakhodet at her kan de strekke seg opp mot det maksimale i henhold til gjeldende rundskriv. Vi kan vel anta at dette har vært tilfelle i denne saken. Når eiendommen til tross for dette går kr 17 millioner over takst blir det nærmest uforståelig om myndighetene innvilger konsesjon uten bruk av priskontroll, et grep lovverket gir mulighet for.
Det har senere år utviklet seg en praksis at kjøper tar all risiko på konsesjonspris ved signering av kjøpekontrakt. Selger vil da få pengene uansett selv utfall av konsesjonsbehandlingen. Dette er en praksis som undergraver lovverket på en uheldig måte. Det må være lov å stille spørsmål om lovligheten av å bruke denne formuleringen.
Takstmenn som er medlemmer i Norsk Landbrukstakst SA opplever stadig oftere henvisninger til salgsprisen på Balke. Forventingene om hva resultatet av en takst etter konsesjonslovens bestemmelser skal være, peker entydig oppover! Dette er meget uheldig for norsk landbruk generelt, og ikke minst den generasjon som er i ferd med å ta over spesielt.
Få en takst på gården før den går videre til neste generasjon
FÅ EN TAKST PÅ GÅRDEN FØR DEN GÅR VIDERE TIL NESTE GENERASJON
-
Ikke minst av hensyn til familiefreden
-Hvor mye skal en sønn eller datter betal for gården? Spørsmål om kjøpesummen vil alltid være sentral også ved eierskifte i familien.
Konsesjonsloven gjelder ikke når gården selges innen odelskretsen eller i øvrig nær familie. Dermed stilles det i utgangspunktet ikke krav om at eiendommens verdi blir fastsatt ved takst. Det er imidlertid sterkt anbefalt å gjennomføre en uavhengig takst(verdivurdering) også ved en familieoverdragelse, særlig i familier der overtaker har søsken.
En takst kan virke konfliktdempende. Den vi gi et godt grunnlag for hvilke verdier som overføres. Dette er et viktig bidrag til et «korrekt» arveoppgjør, overdragelsen blir en naturlig del av dette oppgjøret. Det er jo slik at mange gårdbrukere har store deler av verdiene sine bundet opp i eiendommen. En takst som er så riktig og objektiv som mulig, er et godt utgangspunkt for en prosess som bevarer familiefreden.
-Som takstmann anbefaler jeg at folk gjennomfører så åpne prosesser som mulig. Det er viktig at søsken av den som skal overta blir informert om hva som foregår. Slik kan man avklare forventninger og forebygge misforståelser og konflikt mellom selger, kjøper og søsken.
I et eiendomskjøp i det åpne marked er kjøpesummen som regel ikke veldig ulik taksten. I familieoverdragelser er det imidlertid vanlig at kjøpesummen – vederlaget – er lavere enn taksten.
På slektsgårder har det alltid vært et mål at neste generasjon skal ha råd til å overta og leve av driften. Selger kan også tjene på å redusere prisen. Man vil som regel bli fritatt for gevinstbeskatning dersom vederlaget er redusert med 25% (åsetesfradrag).