I 2016 ble Høyre, Frp, Venstre og deler av Krf enige om større frislipp ved salg av landbrukseiendommer. Dette ble gjennomført fra 1. september 2017 og medført blant annet:
Arealgrensa for konsesjon, boplikt og priskontroll ble heva fra 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord til 35 dekar. Innslaget for prisregulering ble hevet fra 2,5 til 3,5 millioner kroner, priskontrollen ble opphevet for rene skogseiendommer. Noe av målet var å få en friere omsetning av landbrukseiendommer og et økt salg.
Det er ikke helt enkelt å tolke tallene, men tall fra SSB tyder på endringene har gitt en nedgang i salget totalt. Spesielt der formålet er oppgitt å være «landbruk», i motsetning til landbrukseiendommer der formålet er oppgitt til «bolig».
Avdelingssjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell, er kritisk: «Det har blitt tyngre økonomisk for bønder å kjøpe jord, enten hele bruk eller som tilleggsjord. Flere kan beholde små landbrukseiendommer som fritidsbolig i stedet for å selge, og han viser til at langt færre landbrukseiendommer enn før ha boplikt». Det betyr at flere kan beholde eiendommer som feriested fordi de ikke lenger er underlagt grensen for boplikt.
Prisen på rene skogeiendommer har åpenbart gått opp. Dette påvirker prisene på utmark og dyrket mark.
I mange områder kan små landbrukseiendommer være mer attraktive som fritidsboliger og gå til høyere priser enn bønder kan forsvare.
