Frislipp av salg av gårder påvirker markedet
I 2016 ble Høyre, Frp, Venstre og deler av Krf enige om større frislipp ved salg av landbrukseiendommer. Dette ble gjennomført fra 1. september 2017 og medført blant annet:
Arealgrensa for konsesjon, boplikt og priskontroll ble heva fra 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord til 35 dekar. Innslaget for prisregulering ble hevet fra 2,5 til 3,5 millioner kroner, priskontrollen ble opphevet for rene skogseiendommer. Noe av målet var å få en friere omsetning av landbrukseiendommer og et økt salg.
Det er ikke helt enkelt å tolke tallene, men tall fra SSB tyder på endringene har gitt en nedgang i salget totalt. Spesielt der formålet er oppgitt å være «landbruk», i motsetning til landbrukseiendommer der formålet er oppgitt til «bolig».
Avdelingssjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell, er kritisk: «Det har blitt tyngre økonomisk for bønder å kjøpe jord, enten hele bruk eller som tilleggsjord. Flere kan beholde små landbrukseiendommer som fritidsbolig i stedet for å selge, og han viser til at langt færre landbrukseiendommer enn før ha boplikt». Det betyr at flere kan beholde eiendommer som feriested fordi de ikke lenger er underlagt grensen for boplikt.
Prisen på rene skogeiendommer har åpenbart gått opp. Dette påvirker prisene på utmark og dyrket mark.
I mange områder kan små landbrukseiendommer være mer attraktive som fritidsboliger og gå til høyere priser enn bønder kan forsvare.
Striden om Rusten på Tangen fortsetter
Striden om landbrukseiendommen Rusten på Tangen i Stange kommune i Innlandet fortsetter. Konsesjonsbehandlingen har tatt svært lang tid og har gått uventet mange runder i forvaltningsapparatet
Landbrukssjef Jørn-Roar Folden ved Hedmarken Landbrukskontor fastholder at salgssummen på 11,2 millioner kroner er for høy. Dette skjer etter anke fra kjøper Sindre Furulund.
I 2020 kjøpte Stange Almenning Rusten gård på Tangen. Hensikten med kjøpet var å sikre de 935 da med skog som supplement til allmenningens øvrige skogsareal. I tillegg skulle bolig og dyrket mark på 51 dekar skilles ut som egen enhet.
Formannskapet i Stange ga konsesjon på dette, men Statsforvalteren i innlandet omgjorde vedtaket. Stange Almenning la da eiendommen ut for salg.
Valget falt på Furulund som bød 11,2 millioner kroner for eiendommen, mens forvaltningens saksutredning mente at 10,2 millioner kroner var høyeste akseptabel pris.
Gaute Nøkleholm, bestyrer for Stange eiendom er forundret over landbrukskontorets vurdering. «Dette er en sak mellom kjøper og konsesjonsmyndigheten. Jeg tar konklusjonen fra landbrukskontoret til etterretning, men også med dyp ettertanke».
Ankebehandlingen er behandlet administrativt og ikke politisk.
Stange Almenning må dermed legge eiendommen ut for salg, nok en gang. Fordi prisavviket mellom marked og myndighet er om lag 10 prosent. I praksis ser man også at myndighetene stadig oftere godtar utskilling av tun/bygninger og salg av dyrket mark til nabo.