Nytt kart hos Nibeo

NIBIO publiserte 13. januar 2021 Kilden.  Dette er NIBIOS nye hovedkartløsning. Den vil i praksis erstatte deres tidligere dyrkingsklassekart. Kilden inneholder en rekke nye, spennende funksjoner sammenlignet med tidligere, sammenlignbare utgaver.

Dataene er delt inn i ulike fagområder, for eksempel landskap, arealinformasjon, jordsmonn og skog.

Hva er nytt:

  • Kilden er bedre tilpasset mobil og nettbrett
  • 3D-løsning
  • Nye arealrapporter
  • Direkte overgang fra Kilden til gårdskart
  • Flere forbedrede brukerfunksjoner

Kartet viser for eksempel potensial for nedbørsbasert og vanningsbasert bygg og hvete, potensial for grønnsaker og potensial for nedbørsbasert grasdyrking med angivelse av potensielt f.e. nivå. Jordressurser som er registrert tidligere ligger inne. Vekstmodeller som simulerer veksten ut fra gitte vær- og temperaturforhold er grunnlaget for de nye kartene. Modellene er kjørt for 35-års perioden 1981-2015.

Sidene er i bunn og grunn selvinstruerende. Men om du ønsker en brukerveiledning har siden også det.
Det blir spennende og ta de nye kartene i bruk. Vil de endre vår oppfatning av avlingspotensialet på ulike arealer?

Honnør til NIBIO som har gjort dette grundige arbeidet og som har gjort det tilgjengelig for allmenheten.

 


Statsforvalteren sier nei til konsesjon på Rusten gård i Stange

Det er gledelig at  Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) inntar en aktiv rolle i å forvalte konsesjonslovens bestemmelser.

Stange Almenning fikk i august 2020 konsesjon for erverv av Rusten gård i Stange kommune, men på eget initiativ har Statsforvalteren vedtatt å omgjøre vedtaket.
Begrunnelsen er at «Allmenningens formål med ervervet oppfyller ikke vilkårene i konsesjonsloven».

Etter mange reaksjoner i nærmiljøet i tillegg til Statsforvalteren sitt vedtak, har Stange Allmenning besluttet ikke å anke Statsforvalterens vedtak.

Bakgrunn:
Stange Allmenning ervervet Rusten Gård sommeren 2020. Gården er på 51 dekar dyrket mark og 934 dekar skog. På eiendommen er det også et tun med blant annet 2 boligenheter, låve og anneks.

Begrunnelsen fra Stange Allmenning for å kjøpe eiendommen er: «Kjøpet er et ledd i vår strategi for å opprettholde Stange Allmennings produktive skogsareal og langsiktige evne til styrke landbruket i Stange gjennom bruksrettsytelser». (Stange Allmenning på Facebook 4. juni 2020).

Stange formannskap ga Stange Allmenning konsesjon i august 2020. Bygdelista ba senere Statsforvalteren se på saken. 

Det er også flere privatpersoner og en budgiver som har henvendt seg til samme institusjon og hevdet at høyeste bud ikke ble akseptert (Hamar Arbeiderblad 12. januar 2021). Arild Olsen i Bygdelista har hevdet at Stange Almenning sitt erverv av Rusten gård kan være et tegn på «husmannsveldet kommer tilbake» og at «en allmenning skal ha andre oppgaver enn å konkurrere med sine egne bruksberettigede eiere.    

Statsforvalteren skrev i et brev til Stange Allmenning 8. september 2020 at «i tilfeller der en allmenning med sine økonomiske muskler byr på en gård, vil lokale gårdbrukere lett feies av banen»

Uansett utfall er det viktig at Statsforvalteren inntar en aktiv rolle i å praktisere Konsesjonsloven. Ikke minst for yngre bønder er det en utfordring at det noen ganger kommer aktører på banen som har bedre tilgang på kapital enn de har selv.  


Mor med det gamle orgelet og den nye generasjonen på Tofsrud - Tore Glærum med harv

Kår og føderåd?

Kår eller føderåd har tradisjonelt vært bondesamfunnets måte å ordne pensjon for de eldre ved et eierskifte i familien. Det innebærer gjerne fritt husrom, tilkjørt ved, snøbrøyting og rett til å høste det man kan på gården. Generasjonene på gården bor tett og om det fungerer finnes det ikke en bedre boform. Om det derimot ikke fungerer er det en stor belastning for alle involverte.
Det er fortsatt vanlig at seniorene inngår avtale om kår når de overlater boet til juniorene. Ved vårt eierskifte har vi imidlertid valgt å flytte fra gården. Setra lar vi også de unge overta, og vi har ingen bruksrett til den.

Vi bor nå i eget hus og har bygd en hytte. En løsning som var utenkelig for oss for noen få år siden, ser vi nå er god for både de unge og oss eldre.
Vi opplever også at dette er ryddig. Vår økonomi er «fristilt» fra gården, noe som gjør en likebehandling av alle barna våre enklere.
Hver generasjon har sin måte å løse eierskiftene på, og velger boform etter rådende forutsetninger. Økt levealder vil stadig oftere medføre at det er tre generasjoner på gården til enhver tid. Men antall boenheter er fortsatt begrenset til to, og i vårt tilfelle var det ikke mulig å bygge en tredje.

Den norske velferdsstaten er annerledes i dag enn den var på 1800-tallet. Gode sosiale ordninger sørger for økonomisk trygghet for oss eldre.

Er det på tide å tenke nytt i forhold til kår og føderåd?


Rekordtidlig våronn på Tofsrud

Aldri har våronna på Tofsrud blitt gjennomført så tidlig som i år. Heller ikke under så gode forhold. Siste sådato 2020 ble 23. april.
Årsaken er aprilværet. Det var ekstremt lite nedbør i april. På nærmeste målestasjon (Bjørke) ble det i perioden 1. til 28. april målt bare 4,0 mm. nedbør, og det kom 12. april. Temperaturen lå jevnt over normalen, men ikke så mye. Mer spesielt var det nok at det fram til 23. april bare var 2 netter uten minusgrader. De fleste vil nok også huske at det var unormalt mye vind i april.
Første sådato som jeg kan huske før 2020, var 28. april. Oppstart i mai har vært normalen, var vi ferdig til 17. mai var vi fornøyde.
At det var mulig å bli så tidlig ferdig som i år skyldes sjølsagt ikke bare været. God planlegging, stor maskinkapasitet og lange dager…
I år er det 400 dekar korn på Tofsrud. Det skal sås 60 dekar gulrot i tillegg. Kornet fordeler seg på 40 dekar rughvete sådd i fjor høst og 360 dekar vårhvete Bjarne. Alt ivaretatt av neste generasjon.
Rughveten har overvintret meget bra. Den ble gjødslet til helt rett tid og busker seg nå voldsomt.
I tillegg til at høstkornet overvintret optimalt, at vårkornet kom i bakke under gode forhold, så kom det faktisk 15 mm regn 28. april. Mer perfekt kunne det ikke bli!
Nå spirer vårkornet allerede, dette gir et veldig godt utgangspunkt for resten av sesongen!


Hvorfor godkjennes høye priser på landbrukseiendommer?

Vi har i de senere år sett at mange landbrukseiendommer selges til svært høye priser.
Mange landbrukstakstmenn er overrasket over at prisene blir godkjent i konsesjonssammenheng.
Hvorfor er det slik?

Disse eiendommene er gjerne solgt gjennom eiendomsmeglere. Ikke alle meglere er like opptatt av norsk landbruk og muligheten av å finansiere et kjøp av en slik eiendom og i tillegg klare å etablere en lønnsom drift ut fra et bruksverdiperspektiv. Salget planlegges gjennomført med en «oppblåst» høy takst for å skape et bilde i markedet at dette er en eiendom med svært høy verdi.

Det kan være flere årsaker til at myndighetene godkjenner priser som mange fagfolk vil si ikke er bærekraftige. Kompetansen på verdivurdering av landbrukseiendommer varierer mye fra et landbrukskontor til et annet. Det samme gjelder de politiske utvalgene som godkjenner prisene. I min egen kommune var det driftsutvalget som behandlet en sak av denne karakter etter innstilling av rådmann. Driftsutvalget er sammensatt og jobber gjennomgående med helt andre saker enn verdivurdering av landbrukseiendommer. Det samme gjelder rådmannen.

I tillegg har nok flere landbrukskontor sett seg lei på at fylket i alt for mange saker overstyrer de lokale beslutningene. Og fylkene kjenner nok på at departementet i slike saker gjerne overstyrer både kommunale og fylkeskommunale beslutninger. Er det like greit å si ja med en gang?

Myndighetene sentralt, ved Mat og Landbruksdepartementet, har også lagt føringer som «undergraver» et godt takstmannskjønn.
Gjennom rundskriv, som vi landbrukstakstmenn skal forholde oss til, har departementet gitt klare føringer for hvordan vi skal håndtere ulike risikovurderinger. Dette gjøres gjennom valg av den såkalte kapitaliseringsrentfoten. Jo lavere rentefot man velger, jo høyere blir den kapitaliserte verdien. For jord og skog er det fastsatt en rentefot på 4%. For andre objekter skal landbrukstakstmannen velge rentefot ut fra en risikovurdering for blant annet framtidige inntekter. Hvis risikoen for at framtidige inntekter, for eksempel av et utleieobjekt, er usikker, skal det velges en høyere rentefot enn 4%.
Dette senker den framtidige verdien av objektet. Landbruksmyndighetene har imidlertid sagt at konsesjonsmyndighetene alltid skal bruke laveste rentefot, dvs. 4% på alle objekter, uansett risiko. Dermed blir konsesjonsmyndighetenes verdi kunstig høy fordi det ikke er foretatt en risikovurdering.

På denne måten blir det sprik mellom konsesjonsverdiene som myndighetene fastsetter og de verdiene som landbrukstakstmenn kommer fram til med varierende rentefot, valgt ut fra en risikovurdering for framtidig lønnsomhet.

 


Staur gård - Stange kommune avslo konsesjon

Staur Gård i Stange, eid av staten ved Landbruks- og Matdepartementet, ble lagt ut for salg høsten 2019. Taksten var på 44 millioner kroner.
Gjennom en budrunde endte advokat Ola Haugen i advokatfirmaet Wikborg-Rein opp som kjøper med en kjøpesum på 61 millioner kroner, med andre ord 17 millioner over takst.
Han søkte om å få drive gården, men ikke bo på den. Haugen har senere signalisert at han skal oppfylle boplikten, men ber om fritak i 3 år.
Kjøpet var avhengig av at Stange kommune sa ja til konsesjonssøknaden. Et av vilkårene for å gi konsesjon er at «den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».
Lokale bønder var med i budkampen, men nådde ikke opp.
Et flertall av SV, Høyre, Frp og Sp stemte mot konsesjonssøknaden fordi de mente at prisen var uakseptable høy. De mente at prisen ikke forsvares ut fra driftsgrunnlaget på gården. Arbeiderpartiet stemte for konsesjonssøknaden. Arbeiderpartiets syn på konsesjonsloven er ubegripelig i denne saken.
All ære til politikerne i Stange som har ryggrad til å stå imot kapitalsterke krefter utenfor landbruket som vil kjøpe «klubbeiendommer» som et slags trofe ovenfor «gutteklubben grei». Vi ser dette fenomenet stadig oftere på eiendommer med store utmarksområder og betydelige jaktmuligheter.
Etter min mening er de lokale myndighetene ofte redde konflikter og er unnfallende i konsesjonssaker.
Det er ikke lenge siden at salget av Balke gård i Løten ble innvilget konsesjon på en pris som er vanskelig å forstå, om ikke umulig å forstå.
Nå gjenstår det å se om Haugen overprøver kommunen innen ankefristen på tre uker.
Heia Stange kommune! Dette er viktig for norsk Landbruk!