Konsesjonsloven utfordres!

KONSESJONSLOVEN UTFORDRES!

To eiendomsoverdragelser i Hedmark har i 2019 vakt stor oppmerksomhet.

Staur gård i Stange ble solgt til priser som er vanskelig å forstå, og etter prosesser som synes ikke å følge «boka».

Ingen av eierskiftene har så langt vært inne til konsesjonsbehandling.

Litt om saken

 

Staur gård:

Staur gård ble taksert til kr 44 millioner. Salgssummen ble imidlertid kr 61 millioner, kr 17 millioner over takst!

Salget er i skrivende stund ikke konsesjonsbehandlet.

De fleste takstmenn vil ved takst av en så spesiell eiendom som Staur tross alt er, ha i bakhodet at her kan de strekke seg opp mot det maksimale i henhold til gjeldende rundskriv. Vi kan vel anta at dette har vært tilfelle i denne saken. Når eiendommen til tross for dette går kr 17 millioner over takst blir det nærmest uforståelig om myndighetene innvilger konsesjon uten bruk av priskontroll, et grep lovverket gir mulighet for.

Det har senere år utviklet seg en praksis at kjøper tar all risiko på konsesjonspris ved signering av kjøpekontrakt. Selger vil da få pengene uansett selv utfall av konsesjonsbehandlingen. Dette er en praksis som undergraver lovverket på en uheldig måte. Det må være lov å stille spørsmål om lovligheten av å bruke denne formuleringen.

Takstmenn som er medlemmer i Norsk Landbrukstakst SA opplever stadig oftere henvisninger til salgsprisen på Balke.  Forventingene om hva resultatet av en takst etter konsesjonslovens bestemmelser skal være, peker entydig oppover! Dette er meget uheldig for norsk landbruk generelt, og ikke minst den generasjon som er i ferd med å ta over spesielt.

by admin

Forbudet mot pelsdyr og statens tilbud til erstatning

Forbudet mot pelsdyr og statens tilbud til erstatning

Stortinget vedtok i januar 2017 å videreføre pelsdyrnæringa gjennom det som ble definert som en bærekraftig utvikling der krav til dyrevelferd ble innskjerpet.

Dette vedtaket ble overkjørt i regjeringsplattformen fra januar 2018 der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk inn for en styrt avvikling med forbud mot pelsdyrhold innen 2025.

I praksis er dette innføringen av et yrkesforbud. Regjeringen har ikke innført forbud mot bruk av pels hos forbrukere. Det kan derfor fritt importeres pels fra land der reglene for dyrevelferd er langt svakere enn i Norge.

Regjeringen vil ikke dekke tapt inntekt eller reelt verditap på pelsdyrbrukene. Det legges opp til å kompensere den «ikke-realiserbare kapitalbeholdningen», eller sagt med andre ord, avskrivningsgrunnlaget i regnskapet til den enkelte pelsdyrholder som er knyttet til pelsdyr-hus og utstyr som ikke kan brukes til annet enn pelsdyrdrift.

Det hører med til historien at mange pelsdyrbruk har et lavt arealgrunnlag og få muligheter til å satse på andre produksjoner.
Morten Malmin, banksjef for landbruk i Sparebank 1 SR Bank sier i Nationen 11. januar 2019: «Vi er bekymret for konsekvensene for den enkelte pelsdyrbonde, som drar med seg gjelda som de er forpliktet til å betjene. Bøndene er personlig ansvarlige for gjelda. De kan ikke, som andre næringsdrivende, bare slå seg konkurs og rømme fra regninga».

I møter med pelsdyrnæringa og med næringskomiteen på Stortinget har jeg som autorisert takstmann innen landbruk, sammen med mine kolleger, argumentert med at -pelsdyroppdretterne må erstattes fullt ut for det økonomisk tapet som forbudet medfører. -Erstatningen må basere seg på en uavhengig takst av bruksverdien av pelsdyreiendommer før og etter innføring av forbudet. -Dette er eneste måte å kunne gi de som er rammet av dette forbudet en reel erstatning.

by admin