Forbudet mot pelsdyr og statens tilbud til erstatning
Stortinget vedtok i januar 2017 å videreføre pelsdyrnæringa gjennom det som ble definert som en bærekraftig utvikling der krav til dyrevelferd ble innskjerpet.
Dette vedtaket ble overkjørt i regjeringsplattformen fra januar 2018 der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk inn for en styrt avvikling med forbud mot pelsdyrhold innen 2025.
I praksis er dette innføringen av et yrkesforbud. Regjeringen har ikke innført forbud mot bruk av pels hos forbrukere. Det kan derfor fritt importeres pels fra land der reglene for dyrevelferd er langt svakere enn i Norge.
Regjeringen vil ikke dekke tapt inntekt eller reelt verditap på pelsdyrbrukene. Det legges opp til å kompensere den «ikke-realiserbare kapitalbeholdningen», eller sagt med andre ord, avskrivningsgrunnlaget i regnskapet til den enkelte pelsdyrholder som er knyttet til pelsdyr-hus og utstyr som ikke kan brukes til annet enn pelsdyrdrift.
Det hører med til historien at mange pelsdyrbruk har et lavt arealgrunnlag og få muligheter til å satse på andre produksjoner.Morten Malmin, banksjef for landbruk i Sparebank 1 SR Bank sier i Nationen 11. januar 2019: «Vi er bekymret for konsekvensene for den enkelte pelsdyrbonde, som drar med seg gjelda som de er forpliktet til å betjene. Bøndene er personlig ansvarlige for gjelda. De kan ikke, som andre næringsdrivende, bare slå seg konkurs og rømme fra regninga».
I møter med pelsdyrnæringa og med næringskomiteen på Stortinget har jeg som autorisert takstmann innen landbruk, sammen med mine kolleger, argumentert med at -pelsdyroppdretterne må erstattes fullt ut for det økonomisk tapet som forbudet medfører. -Erstatningen må basere seg på en uavhengig takst av bruksverdien av pelsdyreiendommer før og etter innføring av forbudet. -Dette er eneste måte å kunne gi de som er rammet av dette forbudet en reel erstatning.
